Velg pensum i butikken?

“By selecting your own materials, you create your own unique perspective on the subject matter.” tatt fra mooc

Først må jeg beklage et noe rotete innlegg. Jeg tok pensum på ordet og skriver dette innlegget i Egypt. Jeg har endelig etter tre dagers leting funnet et nett og er ivrig som bare det for å få posta dette før nettet klapper sammen her. Dette blir altså skrevet på en iphone under en palme:)

Som linken i oppgaveteksten er inne på er Mooc altså onlinekurs der man får tilgang på massiv litteratur, linker og blogger om ulike emner, antagelig innenfor gitte temaer. De hevder på siden sin at det ikke er meningen at alle skal lese alt. Det er som å gå i dagligvarebutikken skriver de videre. Du plukker ut det du har lyst på. Ikke meningen at du skal ta med deg alt hjem, verken fra butikken eller mooc.

Dette er til stor stor forskjell til hvordan vi lærte før. Ta min far, han er en gammel lærd mann med lang lærerutdanning. Når han startet på skole som liten gutt måtte de pugge masse utenat, alt fra bordbønner, fadervår til lange salmer og tekster som deres lærer beralte dem å lære seg. Mye av dette sitter enda som et skudd i min fars hodet og er en helt annen måte å lære på enn å fritt skulle velge sitt eget pensum. Dette er vi ikke vant til og det kan føles overhvelmende for enhver å skulle plukke seg ut litteratur blant flere hundre mulige valg.

Et av spørsmålene til Krokan er: hvorfor er ikke alle kurs på høyere utdanning ordnet på samme vis som mooc?

Kanskje er ikke etterspørselen der? Er vi studenter kanskje for godt vant til å få alt pensum utlevert i små doser og i overkommelig mengde, slik at vi vet hva vi skal lese til en hver tid og forholder oss deretter? Derfor etterspør vi heller ikke et slikt tilbud?
Kanskje legger ikke lånekassen opp til et slikt løp, mulig det er noen regler der som gjør studentene ikke krever kurs ala mooc?
Kanskje føler vi studenter at om vi skal plukke pensum fra et smørgåsbord, og deretter danne oss et inntrykk av temaet, at vi mister noe essensielt og dermed ikke kan nok?

Jeg tror dessverre at mange forelesere ikke har oppdaget denne måten å jobbe på enda. Jeg tror at forelesere i dag kanskje føler seg litt maktesløse ovenfor alle mulighetene som finnes og de vil ikke prøve noe nytt i frykt for at studentene kan jukse lettere eller at den nye måten å jobbe på ikke fungerer. Da er det lettere å holde seg unna den digitale utviklingen en stund til.

Hva er hindringene mot en overgang til mooc?
Mister høgskoler og universitet tilskudd om de har mindre konvensjonelle forelesninger og mer onlinekurs? Mister byer studentene sine, når studentene heller kan sitte hjemme eller på Bali for den saks skyld å studere? (Jeg kjenner på at det er utrolig digg å kunne svømme litt i varm sjø i lesepausene mine i allefall.)

Kanskje lærerne er redde for at nettopp klassen blir overflødig, som Krokan skriver litt om i sin bok.
Vet ikke forelesere og rektorer om mulighetene som finnes?
Lærer studentene for lite på en mooc-klasse i forhold til konvensjonell læring? Er det forsket på i det hele tatt?
Kan lærere og forelesere rett og slett for lite om IKT og internett til å kunne bruke disse verktøyene på en fornuftg måte?
Som Krokan er inne på i boka si, må man oppdage forståelsen av hvordan læring foregår med teknologi og hvordan disse læringsprosessene kan organiseres.
Krokan sier videre at vi ikke kan bruke my teknologi på gamle arbeidsprosesser, så da aner jeg at Krokan mener at vi må skape nye arbeidsformer som er tilpasset teknologien, men hvordan skape dette om man ikke kan nok om både IT-utvikling og digital økonomi?

Jeg tror Krokan er inne på noe; vi må lære hvordan man skal lære med ny tekonologi. Om ikke vil studentene kanskje fortsette med å bruke nettet kun til atspredelse, altså ikke til læring, og det vil være synd, for så mye tid de fleste av oss bruker på nett, så burde vi kunne lært noe vettugt i samme slengen. Misforstå meg rett, det gjør mange allerede med ulikt hell, men jeg vil påstå at brorparten kun surfer seg gjennom ulike nyhetsnettsted uten nødvendigvis å være opptatt av læringsprosesser.

Jeg velger gjerne mitt eget pensum i en digital butikk ala mooc!

Hvorfor blir ikke den nye teknologien brukt mer til undervisning?

Arne Krokan skriver i sin blogg om en professor som etter mange år på Stanford university faktisk slutter fordi han mener hans nye prosjekt for læring; Udacity ,er en mye bedre måte å skape læring på enn de tradisjonelle forelesningsmåtene. Udacity er altså en online-universitet og alle kurs er gratis. Professoren sier videre med dette at universitetenes måte å lære bort på er for individuell og ikke skaper nok læring og samarbeid. Udacity reklamerer med at de har kurs som er gratis og som går over 7 uker med flinke, høyt respekterte forelesere. I det ene kurset kan du forvente å lære hvordan man programmerer en søkemotor ala google og det uten forkunnskaper i programmering. (Noe jeg med flere års IT-utdanning antagelig hadde hatt problemer med, men det er kanskje bare meg..)

Onlinekursing er jo ikke noe nytt, og for mange studenter er det et godt alternativ, om man feks har jobb og familie ved siden av. Jeg studerte selv Arkeologi online ved universitetet i Leicester for 6-7 år siden. Disse kursene kostet mange tusen kroner og vi sendte inn oppgavene på mail og fikk rettelse på samme måte. Jeg gikk to sånne kurs før jeg gikk tom for penger og energi, men moro og lærerikt var det.

Om jeg lærte mer ved å studerere online enn om jeg hadde tatt det som et vanlig fag ved universitetet vet jeg jo ikke, men kanskje er mennesker som som tar online-kurs i utgangspunktet noe annerledes motivert, i forhold til de som heller setter seg på den tradisjonelle skolebenken. Kanskje er online-studerende mer motiverte fordi de endelig har funnet noe som passer sine liv og sin pengebok (Udacity er gratis og kan således nytes av fattige indere så vel som beholdne nordmenn-med internettoppkobling vel og merke), kanskje er online-kurs så greie tilrettelagt at mange som ikke trodde de hadde tid eller mulighet til å studere mer i livet, faktisk nå kan sette seg ned en times tid dann og vann og lære noe når de selv har tid?

Teknologien vil jo her kunne skape forum for samarbeid på tvers av landegrenser, der likesinnede kan diskutere og lære bort til hverandre i tillegg til feks et onlinekurs.

Kanskje er det rett og slett muligheten til å lære når man selv vil og føler seg på topp, og det å lære på nye, “gøyale” måter (som Udacity og teknologiske verktøy), nok til at man følger bedre med og på den måten kan utnytte hjernen bedre og på et annet vis?

I min jobbverden på ett av Norges største universitet handler vi fortsatt inn tavle-kritt til flere tusen kroner i året. Vi har også mange overhead-forelesere som snur bunken med foiler og begynner på ny frisk med til tider tørre forelensinger hvert semester. I noen fag er dette sikkert veien å gå (eller fortsette å gå på). Men i mange fag er det altså fullt mulig å forelese om på nett/online.

Jeg tenker at kanskje  kjenner mange forelsere på en dørstokkmil og en usikkerhet på å ikke takle verktøyene som finnes og at dette blir en bøyg og at det den første gangen kommer til å ta for mye tid. Enklere å gjøre ting på den kjente måten. Skrekken til disse er nok delvis berettighet, for det finnes som Krokan er inne på i sin bok Den digitale økonomien utrolig mange grufulle programmer der ute, noen er pålagt i bruk, mens andre sender ut kryptiske meldinger kanskje til tross for at man gjør alt riktig.

Men kjære forelesere; Dette bør ikke være en bøyg lenger, for nå er feks kameraer for videoopptak installert på alt av pc´er og nettbrett og veldig mange av de ny programmene er veldig inuitive og enkle i bruk. Så for min del ser jeg ikke at problemet skal ligge der.

Men den man ikke vet, har man vondt av!

Jeg føler meg jo selv rimelig IT-beherskende, men jeg ble blåst av banen på første forelsning til Krokan- det er helt vilt hva den mannen kan og vet om av programmer, hjelpemidler og verktøy. Min anbefalning er at alle forelesere, lærere og professorer burde ta et fag med Krokan omtrent annen hvert år for å få med seg alt det nye og spennende som er mulig i denne dataverdenen vår. Jeg tror nemlig ikke at forelesere flest vet av alt som finnes og alle de enkle mulighetene som er i 2012.